Det va sånn her det starta sist òg i gamlelandet. Med at dem sett inn små grep som går dem fleste under radaren: Dem registrere oss. Stemple ID-kortan vårres med en rød J. Med at dem skriv nye lova - bærre te oss. Men det slutte jo ikke med det. Vær så snill å våkn opp, mamma!
- Sitat fra Ørkedalsspelet
Samuel Salomon
Den jødiske familien
Familien Levin har vært en stor inspirasjonskilde til de jødiske karakterene i Ørkedalsspelet. Hensynet til antall karakterer spiller også her inn, så alle de jødiske karakterene er inspirert av flere historiske skikkelser og har fått nye navn.
I vår fortelling driver den jødiske familien Salomon klesbutikken D. Salomon som ligger vegg i vegg med hjemmet deres. I familien har vi mor Dika og søsknene Samuel, Sonja og lillesøster Esther. Hvor mor Dika kom fra før hun kom til Norge får vi ikke vite, men at sårene etter pogromer og flukt fortsatt sitter i kroppen – det kommer til syne når situasjonen til familien tilspisser seg. Datter Sonja har muligens et godt øye til en viss sabotør med navn Marius?
26. november 1942 satte Det Norske Statspoliti i gang omfattende arrestasjoner av alle landets jøder. De skulle deporteres. 772 norske jøder blir deportert. Kun 34 kommer tilbake.
Orkdalingen Leopold Levin var en av dem som ikke gjorde det. Han ble med dette en del av verdenshistoriens mørkeste statistikk.
I 1993 satte den tyske kunstneren Gunter Demnig i gang prosjektet «Stolpersteine», snublesteiner, i Tyskland.
Steinene er ment som minnesmerker støpt ned i fortauet på steder der jøder, eller andre ofre for nazismen, bodde fram til de ble deportert og drept.
Vi håper at Ørkedalsspelet, som snublesteinene, kan bli et minnesmerke over ofrene andre verdenskrig etterlot seg.
Sonja spilles av Maja Aspås Teialeret
Dika spilles av Kari Cecilie Aftret
Samuel spilles av Jonas Børseth Forve
Esther spilles av Mari Rise
DYPDYKK I MANUS
Scene 7, side 46
ESTHER:
« … Dem på skolen si at jøda ikke ska vær i Norge lenger. At det står i grunnloven at vi ikke har lov t å vær her, at det bare e nordmenn som får det?»
DIKA:
«Vi e nordmenn vi og, Esther, like my som alle, alle andre!»
Paragraf 2 i Grunnloven av 1814: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»
Paragrafen, den såkalte ´jødeparagrafen´ ble fjernet fra Grunnloven i 1851, men Vidkun Quislings nasjonalsosialistiske regime omskrev Grunnloven og gjeninnførte den avskaffede paragrafens ordlyd den 12. mars 1942. Bestemmelsen hadde stor propagandistisk effekt i legitimeringen av jødeforfølgelsene og deportasjonen av de norske jødene fra høsten 1942. Bestemmelsen ble, sammen med annen ulovlig lovgivning, strøket da Nasjonal Samling-regimet falt i 1945, og den ulovlige revisjonen av Grunnloven ble ett av tiltalepunktene mot Vidkun Quisling i det etterfølgende landssvikoppgjøret.
Til Den Det Måtte Angå
